by Bellystar Catherine
Fredag 2.desember var Bellystars hyra inn for å underholde på et firma-julebord. Vi skulle møtes på oppgitt adresse klokka syv på kvelden, dansing sånn rundt halvåtte.
Jeg var ferdig 17.40 med zumbaundervisning og i mitt hode hadde jeg plenty av tid til å komme meg hjem, vaske hår, sminke meg og sette på løs-øyevipper før vi skulle møtes klokka 19.00. Da jeg oppdaget at mine matematikk-kunnskaper var på et meget lavt nivå ble det hårvask og påsetting av løs-øyevipper omtrent samtidig, og jeg var på avtalt sted fem minutter på syv!
 |
| Siri (with her special khaleegydress), Monica and Margrethe |
Fredag 2.desember var Bellystars hyra inn for å underholde på et firma-julebord. Vi skulle møtes på oppgitt adresse klokka syv på kvelden, dansing sånn rundt halvåtte.
Jeg var ferdig 17.40 med zumbaundervisning og i mitt hode hadde jeg plenty av tid til å komme meg hjem, vaske hår, sminke meg og sette på løs-øyevipper før vi skulle møtes klokka 19.00. Da jeg oppdaget at mine matematikk-kunnskaper var på et meget lavt nivå ble det hårvask og påsetting av løs-øyevipper omtrent samtidig, og jeg var på avtalt sted fem minutter på syv!
Vi skulle danse i to omganger; første gang Monica, Margrethe og Catherine en Khaleegy og Siri en solo. Khaleegymusikken kom på og vi svinset oss i ut i publikum og danset mellom bordene. Nærmere slutten av låta danset vi oss opp på scenen, tanken var å danse siste del synkron og fin der oppe. Scenen var teppebelagt slik at khaleegykjolen hang seg fast i teppe og føtter og ankler og det hele ble en ganske usynkron affære. Vi avsluttet med et stort smil og planen var at når Siris sololåt startet skulle vi danse oss av scenen og backstage og Siri skulle danse seg inn blant publikum. Når khaleegylåta slutter trykker Mr. DJ på stoppknappen og utbryter "men jeg har jo ikke skip-funksjon". "Du skulle ikke trykke stopp men bare la cd'n gå over i neste låt jo!" Hvoretter Mr. DJ må hente nytt anlegg og koble om for å få i gang låt nr 2 på cd'n - det hele mens vi står og blomstrer på scenen.
 |
| Monica! That's not a way to treat the costume! |
Neste danserunde er litt senere på kvelden - planen er at Siri skal danse solo først og vi (Monica, Margrethe og Catherine) skal komme inn på slutten av dansen og vi alle fire ender opp på scenen hvoretter vi danser trommesolen der oppe, synkront og fint. "Kom inn når jeg danser meg opp på scenen dere", sa Siri. Under Siris dans bestemte vi at vi skulle komme inn fra en annen inngang, for å skape litt variasjon. Da vi tittet ut der så vi til vår skrekk at vi ikke kunne se scenen derfra. "Kan dere låta og vet sånn ca når det nærmer seg slutten", spurte jeg Monica og Margrethe. Til min store gru ristet de benektende på hodet. Til slutt bare gikk vi inn og håpet på det beste - litt tidlig inngang, men vi fikk danset oss inn og opp på scenen samtidig med Siri. Der sto vi klare til å avslutte med brask og bram med en fin og synkron trommesolo. Da trykker Mr. DJ på stopp-knappen - igjen! NEI - du skulle bare la den gå!! Hvoretter han desperat forsøkte å spole seg til starten av trommesolen - noe han ikke klarte. Til slutt bare lot han låta gå og vi kastet oss inn i dansen og ba en stille bønn om at det var på rett sted i koreografien og at vi var noenlunde synkrone.
 |
| Margrethe eating carrots backstage |
Friday the second of december; Bellystars was hired to entertain at a company Christmas party. We were going to meet at an adress in Oslo at seven in the evening, performing around half past seven.
I finished teaching Zumba at 17.40, and in my head I had plenty of time to get home, wash my hair, put on make-up and false eyelashes before we were to meet at 19.00. When I discovered that my math skills were at a very low level, the hair washing and putting on false eyelashes were done almost simultaneously, and I stopped my car at the place to be five minutes to seven!
I finished teaching Zumba at 17.40, and in my head I had plenty of time to get home, wash my hair, put on make-up and false eyelashes before we were to meet at 19.00. When I discovered that my math skills were at a very low level, the hair washing and putting on false eyelashes were done almost simultaneously, and I stopped my car at the place to be five minutes to seven!
We were to dance to sets, the first time Monica, Margrete and Catherine a Khaleegy-dance and Siri a solo. The khaleegy-music came on and we danced out into the audience and between the tables. When the song were coming to the end, we danced up on to the stage; the idea was to dance the last part on stage, beatifully synchronized. The stage was carpeted so that the khaleegydress got stuck to the carpet and our feet and ankles and the dance ended pretty un-synchronized. But we put on our biggest smile and the plan was that when Siri's song started we would dance ourselves off the stage and backstage, and Siri would dance into the audience. When the khaleegy-song stopped Mr.DJ pressed the stop button and exclaimed "but I do not have a skip-button". "You should not press stop but just let the cd keep playing on to the next song!". Whereupon Mr. DJ had to go backstage and find another audio-system and set this up before he was able to play song nr. 2 on our cd. All this is happening while we were waiting on stage.
Next dance set was a bit later in the evening - the plan was that Siri would dance solo first, and we (Monica, Margrethe and Catherine) were to come in at the end of her dance. Then we all would end up on stage finishing the set with a drumsolo together, beatifully synchronized . "You'll come in when I'm up on stage," Siri said. During Siri's dance, we decided that we would enter from another entrance, to create some variety. When we looked out from this entrance we discovered to our horror that we could not see the stage. "Do you know the song and know when it's close to the ending", I asked Monica and Margrethe. To my distress they both shook their head and said no. After a few stressfull minutes we went in and hoped for the best - a little too early, but we danced ourselves up on stage alongside with Siri. There we were, ready to end with great fanfare with a well synchronized drum solo. Then Mr. DJ once again pressed stop! NO - you should just let it go! After which he desperately tried to rewind to the beginning of the drumsolo-song - which he failed. Finally, he just let it be and we threw ourselves into the dance and prayed that it was the right place in the choreography.
