Desert Rose

By Bellystar Catherine

Pictures of Bellystars dancing Desert Rose at the x-mas studio showcase.

Listen to the song Desert Rose:  http://youtu.be/3JNC6JF96kM

Juleavslutning ved Oslo Magedansstudio/Christmas showcase at Oslo Bellydancestudio

by Bellystar Catherine

Årets juleavslutningsfest ble avholdt søndag 4.desember i Oslo Magedansstudio sine lokaler i Oslo Sentrum, dvs midt i smørøyet - Karl Johansgate 17.

Dansere var instruktører og elever ved Oslo Magedansstudio - og selvsagt Bellystars.

Jeg lyver hvis jeg påstår at det var fullt i lokalet, men en hyggelig liten publikumsgjeng kom, de utgjorde en fin halvsirkel i salen slik at danserne hadde god plass til å danse.

Kine og Sølvi hadde bakt sjokoladekake og Catherine hadde bakt gulerotmuffins. Sjokoladekakene var nydelige, mens gulerotmuffinsene var heller ganske uspiselige - jeg hadde prøvd å pynte med noe sukkerfigurer på toppen, men de var ikke gode.

This year's Christmas party was held on Sunday 4th of  December in Oslo Bellydance Studio in Oslo center - Karl Johans street 17.
Performing this evening were instructors and students at Oslo Bellydance Studio - and of course Bellystars.
I lie if I say that the studio was crowded with people, but a small group of friendly people came. They made a nice semi-circle in the studio so that the dancers had plenty of room to dance.

Kine and Sølvi had baked chocolate cake and Catherine had baked carrot muffins. The chocolate cakes were delicious, while the carrot muffins were  quite inedible.

Noen av kveldens dansere:

Some of the performers

May-lill dancing Aziza.

Pye dancing Oyoun el Maha

Sølvi dancing a drumsolo. Photo by Michelle.

Trio Noura Noura

Sølvi and Olena dancing Khaleegy

Siri dancing Ana Keda. Photo by Michelle






Last, but not least BELLYSTARS:

Det er alltid like spennende føre hver avslutningsfest å se hvem som vil opptre med hva, hvilke publikummere som kommer og hvordan de mottar dansenumrene. Avslutningsfestene er åpne for opptredener fra elever på alle nivåer - dette er fin anledning for ferskinger til å prøve seg på å opptre. Det er ikke alltid at alle i publikum er like velvillige innstilt for de dansemessig ferskeste og man kan jo spørre seg hvorfor velger noen å opptre til tross for at de ikke behersker danseformen. Er det utidig å kreve den oppmerksomheten man tross alt krever når man går ut på scenen for å danse og ikke behersker det man gjør? Hva synes du?

Alt er jo ikke like bra å se på og noen ganger tar nervene overhånd for danseren, hun glemmer koreografien, drakta sitter ikke helt ordentlig på, hun behersker ikke bevegelsene og så videre.

Nå er det jo ikke alle som opptrer fordi de ønsker å vise fram hvor flinke de er og de ovennevnte vurderingene faller ofte inn i denne flink-kategorien. Noen gjør det av ren og skjær glede, for å tøye sine egne grenser, som terapi for kropp og sjel eller kanskje de ble utfordret av venner?

Hvis hovedintensjonen med å opptre er å vise for andre hvor flink man er blir selve opptredenen i mine øyne flat og kjedelig, jeg vil mye heller se på en danser med litt mindre perfekt teknikk men som har en annen intensjon enn flinkhet. Det å se på at noen virkelig tøyer sine egne grenser eller bobler over av danseglede gir forestillingen en helt annen dimensjon enn om alt hadde vært "perfekt".
Hva synes du? Og hvorfor opptrer du?

It is always exciting before each showcase to see who will perform and with what, and who is the audience coming? How will the audience receive the performers and the dance-numbers?
Studio showcases are open for performances from students at all levesl - this is a great opportunity for rookies to try out dancing in front of an audience.
It is not always that everyone in the audience is fully sympathetic towards the beginners performing, and one may ask why some people choose to perform despite the fact that they do not master the dance form.
Is it unreasonable to demand the attention you do when you go on stage to dance without mastering bellydance?
What do you think?
Sometimes the dancer is way too nervous and/or she forgets the choreography, the costume doesn't really fit or she doesn't master the dance movements or so on.
Now, what to remember is that not everybody performs in order to show off how good they are at dancing and the the evaluations above often fall into this category.
Some people perform out of sheer joy, to stretch their own limits, as therapy for body and soul, or perhaps they were challenged by a friend?
If the main intention of performing is to demonstrate to others how good one is to dance, the actual performance in my opinion becomes a bit flat and boring. I'd much rather look at a not so good technical dancer who has a different or diverse intention of performing.
To watch someone really pushing themselves or bubbling over by the joy dancing is giving them gives the performance an entirely different dimension.
What do you think?
And why do you perform?

Julebord med magedans/Christmas party with belly dancing

by Bellystar Catherine

Siri (with her special khaleegydress), Monica and Margrethe 

Fredag 2.desember var Bellystars hyra inn for å underholde på et firma-julebord. Vi skulle møtes på oppgitt adresse klokka syv på kvelden, dansing sånn rundt halvåtte.
Jeg var ferdig 17.40 med zumbaundervisning og i mitt hode hadde jeg plenty av tid til å komme meg hjem, vaske hår, sminke meg og sette på løs-øyevipper før vi skulle møtes klokka 19.00. Da jeg oppdaget at mine matematikk-kunnskaper var på et meget lavt nivå ble det hårvask og påsetting av løs-øyevipper omtrent samtidig, og jeg var på avtalt sted fem minutter på syv!

Vi skulle danse i to omganger; første gang Monica, Margrethe og Catherine en Khaleegy og Siri en solo. Khaleegymusikken kom på og vi svinset oss i ut i publikum og danset mellom bordene. Nærmere slutten av låta danset vi oss opp på scenen, tanken var å danse siste del synkron og fin der oppe. Scenen var teppebelagt slik at khaleegykjolen hang seg fast i teppe og føtter og ankler og det hele ble en ganske usynkron affære. Vi avsluttet med et stort smil og planen var at når Siris sololåt startet skulle vi danse oss av scenen og backstage og Siri skulle danse seg inn blant publikum. Når khaleegylåta slutter trykker Mr. DJ på stoppknappen og utbryter "men jeg har jo ikke skip-funksjon". "Du skulle ikke trykke stopp men bare la cd'n gå over i neste låt jo!" Hvoretter Mr. DJ må hente nytt anlegg og koble om for å få i gang låt nr 2 på cd'n - det hele mens vi står og blomstrer på scenen. 

Monica! That's not a way to treat the costume!

Neste danserunde er litt senere på kvelden - planen er at Siri skal danse solo først og vi (Monica, Margrethe og Catherine) skal komme inn på slutten av dansen og vi alle fire ender opp på scenen hvoretter vi danser trommesolen der oppe, synkront og fint. "Kom inn når jeg danser meg opp på scenen dere", sa Siri. Under Siris dans bestemte vi at vi skulle komme inn fra en annen inngang, for å skape litt variasjon. Da vi tittet ut der så vi til vår skrekk at vi ikke kunne se scenen derfra. "Kan dere låta og vet sånn ca når det nærmer seg slutten", spurte jeg Monica og Margrethe. Til min store gru ristet de benektende på hodet. Til slutt bare gikk vi inn og håpet på det beste - litt tidlig inngang, men vi fikk danset oss inn og opp på scenen samtidig med Siri. Der sto vi klare til å avslutte med brask og bram med en fin og synkron trommesolo. Da trykker Mr. DJ på stopp-knappen - igjen! NEI - du skulle bare la den gå!! Hvoretter han desperat forsøkte å spole seg til starten av trommesolen - noe han ikke klarte. Til slutt bare lot han låta gå og vi kastet oss inn i dansen og ba en stille bønn om at det var på rett sted i koreografien og at vi var noenlunde synkrone.

Margrethe eating carrots backstage

Friday the second of  december;  Bellystars was hired to entertain at a company Christmas party. We were going to meet at an adress in Oslo at seven in the evening, performing around half past seven.
I finished teaching Zumba at 17.40,  and in my head I had plenty of time to get home, wash my hair, put on make-up and false eyelashes before we were to meet at 19.00. When I discovered that my math skills were at a very low level, the hair washing and putting on false eyelashes were done almost simultaneously, and I stopped my car at the place to be five minutes to seven!

We were to dance to sets, the first time Monica, Margrete and Catherine a Khaleegy-dance and Siri a solo. The khaleegy-music came on and we danced out into the audience and between the tables. When the song were coming to the end, we danced up on to the stage; the idea was to dance the last part on stage, beatifully synchronized. The stage was carpeted so that the khaleegydress got stuck to the carpet and our feet and ankles and the dance ended pretty un-synchronized.  But we put on our biggest smile and the plan was that when Siri's song started we would dance ourselves off the stage and backstage, and Siri would dance into the audience. When the khaleegy-song stopped Mr.DJ pressed the stop button and exclaimed  "but I do not have a skip-button". "You should not press stop but just let the cd keep playing on to the next song!". Whereupon Mr. DJ had to go backstage and find another audio-system and set this up before he was able to play song nr. 2 on our cd. All  this is happening while we were waiting on stage.

Next dance set was a bit later in the evening - the plan was that Siri would dance solo first, and we (Monica, Margrethe and Catherine) were to come in at the end of her dance. Then we all would end up on stage finishing the set with a drumsolo together, beatifully synchronized . "You'll come in when I'm up on stage," Siri said. During Siri's dance, we decided that we would enter from another entrance, to create some variety. When we looked out from this entrance we discovered to our horror that we could not see the stage. "Do you know the song and know when it's close to the ending", I asked Monica and Margrethe. To my distress they both shook their head and said no. After a few stressfull minutes we went in and hoped for the best - a little  too early, but we danced ourselves up on stage alongside with Siri. There we were,  ready to end with great fanfare with a well synchronized drum solo. Then  Mr. DJ once again pressed stop! NO - you should just let it go! After which he desperately tried to rewind to the beginning of the drumsolo-song - which he failed. Finally, he just let it be and we threw ourselves into the dance and prayed that it was the right place in the choreography.